Noen ganger starter store ting med en liten tilfeldighet. For Svein Rune Berg begynte det hele med et dikt skrevet til svigerfarens 80-årsdag. Det var ment som en enkel, morsom tekst på nynorsk – men det skulle vise seg å være starten på noe større. Etter den første teksten kom flere til, og til slutt ble de samlet i hans debut som forfatter, diktsamlingen Dei tunne stråa.

– Jeg skriver ikke nynorsk til vanlig, men jeg kjenner at språket gir en mye større dybde og mening i tekstene mine. I tillegg flyter det mye bedre, sier Berg.

Oppvekst og skaperglede

Berg vokste opp på et småbruk på Dovre, omgitt av natur, dyr, familie og venner. Allerede som barn hadde han en fascinasjon for å skape noe nytt – en interesse som i voksen alder har gitt seg utslag både i skriving og fotografering.

– Å skape noe er en prosess jeg er fryktelig glad i. Det å etablere noe som ikke var der før, er en stor tanke. Kanskje var det også slik at det bare var jeg som kunne gjøre det. Slik. Da.

Som fotograf har han ofte blikk for de små, oversette detaljene. Dette perspektivet preger også Dei tunne stråa, hvor han fanger livets små, men betydningsfulle øyeblikk.

Om boka

Dei tunne stråa er en diktsamling som utforsker medgang og motgang, relasjoner og det å legge merke til de små tingene i livet. Diktene springer ut fra enkle observasjoner, setninger eller ord som fester seg, og vokser fram uten noen fast form eller mal.

– Jeg visste ikke hvordan et dikt skulle være. Jeg hadde aldri skrevet dikt før, og jeg hadde knapt lest dikt. Derfor er tekstene veldig autentiske og lite farget av andre. De er på en måte kun mine tanker, sier Berg.

Samlingen gir også rom for tro og refleksjon over menneskets plass i tilværelsen. Den stiller spørsmål om hvorfor vi haster gjennom livet og inviterer til å stoppe opp og se – både innover og utover.

Diktene som lever sine egne liv

Berg ønsker ikke å forklare hva diktene betyr. Han lar dem leve sine egne liv og finne sin plass hos leseren.

– Jeg vil at de skal kunne bety noe for andre. Gi noe. Bli noe. For den som leser, sier han.

Og kanskje er det nettopp dette som gjør Dei tunne stråa til en samling som treffer. Diktene er født av tilfeldigheter, men lever videre i møtet med dem som tar dem til seg.